Er det sånn det skal være? - Om lesbiskseksualitet, sport og tv.

Jeg har fått litt kritikk fra min bedre halvdel om at jeg fremstår som tullete og useriøs her på bloggen (kontra ellers i livet altså), hun sier det er bra med humor, men at jeg også innimellom må være litt mer seriøs. Så i dag skal jeg være det, litt mer seriøs. Har tatt utgangspunkt i nyhetsbildet og vil komme med noen ikke så veldig overveide synspunkter og observasjoner. Vil også informere om at jeg er på dag 3 av snusslutt og er over gjennomsnittet manisk og passiv aggressiv. God kombinasjon.

Jeg ramla over en artikkel på db.no i dag og klikket meg inn ene og alene pga bildet av en dame som kysser en annen dame på kinnet. Jeg rakk å tenke "har Renee Zellwegger blitt lesbisk?":

Viste seg kjapt at dette handler om Anja Pärson, som er i følge db.no  er innmari god på ski, da spesielt alpint. Jeg leser aldri frivillig om sport og sportsfolk fordi jeg synes at det meste av sport er omtrent like spennende som å se på en brunsnegle på nye eventyr, men denne fanget ikke overraskende min interesse. Vet fortsatt ikke hva slags skiport hun drev med utover alpint, men nå handlet selvfølgelig ikke artikkelen om det heller, den handler om at hun er sammen med en dame! Hurra! Jeg applauderer alltid nye tilskudd til damer som er sammen med andre damer, men sett fra et feministisk perspektiv;  litt trist er det jo at det ikke egentlig handlet om hvor flink hun var i sport. Deretter kommer det frem ganske tidlig i saken at hun ikke turte å komme ut av skapet før hun la opp i 2012, og da hadde hun rukket å være sammen med damen sin i hele 5 år og planla barn med henne. Som grunn til denne objektivt sett ganske treige prosessen med å komme ut av skapet sier hun:

"Jeg tror ikke jeg sa noe fordi jeg ønsket 100% fokus på løpene mine". 

At det i perioden mellom 2007 -2012 i Sverige (gallionsfiguren for alternativ kjønnstenkning, veganisme og generell hippiefest)  fortsatt var så sensasjonspreget at noen likte å ligge med noen andre av samme kjønn og at det skulle ta bort fokuset fra denne personens tydeligvis enorme idrettsprestasjoner, er jo veldig trist. Jeg husker ikke helt om det var så masete da, men jeg antar også at Anja som bare hadde vært sammen med menn, sikkert syns det var litt slitsomt og kleint å komme ut uansett. Dama hennes var også en late bloomer (red.anm: folk som kommer ut av et skap etter fylte 25 år) og begge var gift, så jeg tipper at de kanskje muligens bare brukte litt tid på å bli helt komfortable med at de brått var forelska i hverandre og ingen av dem hadde penis. Ikke helt uvanlig for late bloomers eller noen bloomers egentlig. Samma det, det jeg hang meg mest opp i er følgende uttalelse:

"Hvordan er man lesbisk liksom? Vi satt og så på serien L-Word. Jeg satt helt sjokkert og fikk hakeslepp. Er det sånn det skal være? " 

Dette sier Anja i et intervju, som senere blir gjengitt av expressen og så på db.no, men jeg antar jo at det er sånn ca det hun sa. DETTE reiser mange interessante spørsmål:

1. Hvordan er man lesbisk liksom?
2. Hva var sjokkerende på L-word og ser noen fortsatt på det?
3. Hva er "er det sånn det skal være?"
4. Fant Anja ut at det var sånn det skulle være?
5. Hvilken sesong snakker vi?
6. Hvordan er Anja og kona lesbiske sammen?

Jeg kan jo ta på meg oppgaven med å fortelle Anja og dere uinvidde der ute at blant lesbiske vennegjenger så er det: drama, det er utroskap, det er baksnakking, det er ligging rundt, det er noen ganger dop, det er alkohol, ingen bruker prevensjon (slikkelapp), noen går i stygge klær, noen går i fine klær, noen har langt hår, noen har kort hår, noen griner hele tida, noen griner aldri, noen er vegetarianere, noen spiser bare kebab, noen vil alltid gå på utesteder for lesbiske, noen vil aldri gå på det, noen har tatoveringer av dama, noen har ingen tatoveringer......Litt sånn som vennegjenger generelt altså. Uansett legning. Uansett kjønn. Mye forskjellige folk og oppførsel.

MEN jeg skal ærlig innrømme at da jeg var 20-27 så var livet mitt som en episode av L-word hver dag, bare med styggere casting. Jeg satt med begge bena godt plantet i "miljøet" i hovedstadens bykjerne, frivillig fanget i den lesbiske kvikksanden, men det var jo mitt valg. Jeg syntes det var spennende med verdens mest lesbegeneraliserte hverdag og fest, og noen vil vel fortsatt påstå at det er sånn, men jeg syns jeg har kravlet et stykke opp på kanten av sanden og tviholder i en rot. For de som har sett L-word, jeg føler meg mer Tina nå. Tidligere var det mest Alice. Ok?
Som et alternativ til L-word - livet vet jeg at det finnes ca 670 andre måter å være lesbisk på. Og det er det jo fint om noen forteller Anja.

Jeg tipper at Anja og hennes utkårede neppe finner seg samme type scenario som L-word uansett, ettersom de er altfor gamle, har barn og helt åpenbart skammer seg litt for mye over å være skeive til at de skal kose seg i paraden og ligge rundt med venninner med det første.

Med det så ønsker jeg Anja og andre Late bloomers masse lykke til, og så håper jeg at noen snart lager en oppfølgingssak på spørsmålene over. Jeg gjør det selv når bloggen har 100.000 unike lesere hver dag hvis ingen andre har tatt på seg jobben.

Ps: Her er saken i sin helhet: Helt sjokkert og nylesbisk