100% dønn seriøst sinnablogginnlegg om regjering, ungdom og hvor bedriten verden kan være.

Hei bloggen. Jeg har vært syk og det har vært helg. Derfor har jeg ikke vært så ivrig på å blogge hvor mange ganger jeg har hostet, som hadde vært det mest spennende jeg kunne kommet med. Nå er hverdagen i gang igjen for fullt, og jeg er KJEMPESINNA. Derfor følger nå et helt dønn seriøst blogginnlegg.

Nye NAV-regler: Statens regnestykke på bekostning av ungdom

Jeg vil gjerne starte med å presisere noen ting: Dette er ikke kritikk rettet mot NAV eller de som jobber på NAV. De har noen av Norges kjipeste og mest utakknemlige jobber. Dette er kritikk rettet mot regjeringen, dens samarbeidspartnere og stortinget som vedtok statsbudsjettet. De aller fleste da med andre ord. Kjære Regjering, håper dere følger nøye med nå.

Jeg jobber hver dag som LOS, miljøterapeut og utekontakt på et byomfattende ungdomshus i Oslo. I tillegg til å følge opp ungdommer som står i fare for å falle ut av ordinært skoleløp (LOS), så følger jeg opp ungdom som allerede har falt ut. De er mellom 15 og 23 år og går på kurs hos oss i enten IKT eller WEB hver dag fra klokken 09.30 til 15.00. I tillegg til å lære seg nye ting på en datamaskin, får de oppfølging fra oss i ungdomsteamet med å skaffe seg bolig om de trenger det, få time hos fastlegen, samarbeid med BUP, samarbeid med foresatte, innsøking til skole på nytt, søke jobber osv. De får altså faglig påfyll og sosialfaglig oppfølging. Alt med tanke på at de enten skal komme seg tilbake til skolebenken eller ut i jobb. Vi må alltid søke NAV først, slik at ungdommen får tiltakspenger for å gå hos oss. I statsbudsjettet sier regjeringen dette om den saken:

«. Per 1. januar 2015 gis det tiltakspenger med lav sats (250 kroner per tiltaksdag) til tiltaksdeltakere under 19 år, og høy sats (345 kroner per tiltaksdag) til øvrige deltakere.»

Dette fordi de fleste under 19 år bor hjemme hos foreldrene sine. Ungdom under 19 år har altså tjent ca 5000 kr i måneden på å være her hver dag, hvis de da har klart å møte opp hver dag. Dette har fungert utmerket. Av deltakerne i fjor så startet flere på videregående igjen, noen startet på folkehøgskole, noen fikk seg jobb, noen fortsatte inn i NAV-systemet, men også noen falt helt ut. I bunn og grunn er vi ganske fornøyd hvis det går bra med majoriteten, og det har det altså gjort. Sjokket var derfor ganske stort da vi rett over nyttår fikk beskjed om at NAV ikke lenger betaler tiltakspenger til de under 18 år. Statsbudsjettet sier dette:

«Etter barneloven skal personer under 18 år være forsørget av foreldrene sine. For å sikre at det ikke er økonomisk lønnsomt å slutte på skolen for å delta på arbeidsmarkedstiltak og motta tiltakspenger, foreslår regjeringen at det innføres en nedre aldersgrense på 18 år for å få tiltakspenger for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2016. Dette vil innebære at personer under 18 år heller ikke vil kunne få tilleggsstønader til dekning av utgifter de har på grunn av tiltaksdeltakelsen, dvs. utgifter til bolig, daglig reise, hjemreiser, skolemateriell og barnetilsyn. Forslaget vil gi en innsparing på anslagsvis 10 mill. kroner over kap. 634, post 76»

Nå burde selvfølgelig vi som jobber med dette satt oss bedre inn i hva statsbudsjettet sier, men det gjorde vi ikke. Vi tenkte nemlig ikke på at dette kunne være en mulighet, og vi var litt for opptatt med å hjelpe drop-outs med å få orden på livet igjen. Storting og regjering mener altså at tiltakspenger i seg selv er en av grunnene til at ungdom slutter på skolen. Se for dere det scenariet. En helt greit fungerende ungdom slutter på skolen for å gå på tiltak gjennom NAV og dermed tjene 4000-5000 kr i mnd. De slutter ene og alene fordi de vil tjene penger de ellers kunne tjent ved siden av skolen. I min tid i denne og andre jobber med ungdom har jeg aldri møtt en ungdom som slutta på skolen fordi han/hun heller ville gå på NAV-tiltak. De slutter fordi de ikke orker mer. De orker ikke mer fordi de enten er deprimerte, angstbefengte, hasjrøykende, udiagnostiserte, feildiagnostiserte, omsorgssvikta, kriminelle, ressurssvake eller lignende. Denne listen er lang, og dere legger kanskje merke til en ting? De fleste merkelappene her går i hverandre. Ingen har kun en, alle har mange.

Jeg mener ikke å forsvare at ungdommer slutter på skolen, jeg er en glødende tilhenger av at ungdom skal bli ferdig med videregående til normert tid, men jeg er ikke så naiv at jeg tror at alle kan få det til eller passer til det. Felles for ungdommene som havner på tiltak eller i arbeidspraksis er at de på et tidspunkt blir fanget opp av foreldre, skole eller andre når de faller ut av skolen. Det som deretter skjer er at vi i noen tilfeller blir kontaktet med spørsmål om ikke den ungdommen kan begynne på kurs hos oss. Vi sier tvert ja, såfremt vi har ledig plass, og så søker vi NAV om tiltakspenger. Grunnen til at vi søker om penger og at penger er en del av dette i det hele tatt, er at penger er den berømte gulroten. Majoriteten av disse ungdommene trenger den gulroten fordi de har hodet ned i en vannpipe, inn i et dataspill, under en dyne eller har tatt med seg hodet ut og vandrer gatelangs døgnet rundt. Dere er redde for at ungdommen skal bli sosialklienter og NAV-brukere på heltid om de blir vant til en hverdag med tiltakspenger. Den jobben vi og lignende tiltak gjør for ungdommen, er å få dem tilbake til skolen eller ut i jobb. For å kunne få den ungdommen på disse tankene (på fagspråket heter det «å bygge en relasjon»), så blir vi nødt til å møte denne ungdommen. De jeg nettopp har skissert opp for dere, de kommer ikke på tiltak eller i arbeidspraksis i det hele tatt om de ikke har en grunn. Og «å lære noe nytt og være i aktivitet» er ikke en grunn for en som nettopp sluttet på skolen, som jo er hovedinstitusjonen for nettopp dét.

I statsbudsjettet så sparer kongeriket Norge 10 millioner i året på denne påståtte genistreken om å kutte ut tiltakspenger. Jeg er ingen samfunnsøkonom, men det trenger jeg heller ikke å være for å forstå at den samfunnsøkonomiske tanken bak dette ikke er tilstedeværende. Om dere har tenkt lengre enn til neste statsbudsjett eller neste periode (sjelden dere gjør det for øvrig), så ville dere fort sett at to av de ungdommene som vi ikke får på tiltak, som ikke slutter å røyke hasj og som heller begynner selge dop, de havner til slutt i fengsel. Det koster ca 500.000 kr i året. Kanskje blir de fanget opp av barnevernet før det går så galt og havner på institusjon. Det koster nærmere 1 million i året. Og nå nevner jeg kun to mulige historier fra EN bydel i Oslo. Jeg var aldri så innmari god i regning heller, men hvis det er to i hver bydel i Oslo som havner på skråplanet fremfor på tiltak så koster det ca. 15 millioner. Bare i Oslo. Hvis det bare er to i hver bydel. Allerede 5 millioner i minus der altså, i en by. 

Med det vil jeg gjerne oppfordre dere til å ta en ekstra kikk på statsbudsjettet og deres egne sunne fornuft som sikkert finnes der inne et sted bak subsidiert kantinemat og betalte telefonregninger. Ungdom under 18 år er ikke den gruppen man skal fokusere på for å spare penger og heller ikke gruppen man skal mene at må kunne og må orke. Ungdom mellom 15-18 år har alle diagnosen tenåring  og er den gjengen vi må satse på uansett hva vi måtte mene er riktig, forventet og politisk korrekt.