Vil du oppnå sommerkroppen 2016, så kan du lese Rolness og Tjomlid i dagbladet. Jeg orker ikke skrive noe inngående om voldtekt, kvinnesyn og statistikk mer enn dette egentlig ganske lange og dystre innlegget på en vanlig mandag:
Jeg er født og oppvokst i Oslo, som de alle fremhever som det stedet med absolutt mest kriminalitet. Jeg har blitt seksuelt trakassert flere ganger enn jeg kan telle fra alder 7-33. Uten å ha skrevet ned hver gang, kan jeg si at sånn ca statistisk sett så har trakassøren vært etnisk norsk gutt 80% av gangene. På fest, på skolen, på byen, i taxikø, på jobben, i butikken osv. De resterende 20% har vært menn med innvandrerbakgrunn som slenger med leppa på gata eller kommer med grisete kommentarer når de heller skal konsentrere seg om å kjøre taxi. Så sånn ca jevnt fordelt da, ifht befolkningssammensetningen. Fellesnevneren er jo at alle er menn.
Med den voldsomme flyktningbølgen (slett ikke er så voldsom, men betraktelig større en før) som nå feier inn over det ganske land, så er det jo gledelig at voldtekt og kvinnehat blir satt på tapeten. Jeg bare skjønner ikke hvorfor det ikke alltid har stått der, og jeg skjønner iallefall ikke hvorfor fokuset ene og alene er på hvor farlige flyktningene er. Hvordan de voldtar med en gang de ser en dame uten slør og at de ikke vet en tøddel om kvinners rettigheter eller likestilling. Jeg tør å påstå at dette overhodet ikke er noe nytt i kongeriket Norge. Menn som er født i dette landet har selv bidratt i ualminnelige tider. Så slutt og snakk om flyktninger og begynn å snakk om feminisme. Etter å ha lest Tjomlid skjønner jeg at statistikk er viktig, men jeg vil heller komme med et eksempel. Litt fordi alle andre snakker om statistikk, og fordi jeg skriver blogg og lesere liker eksempler fra det virkelige liv bedre enn tall. Ja, og så er jeg jo ikke forsker. Norge har alltid har vært befolket med dumme menn som er slemme mot damer. Og før noen hisser seg opp: Leser du dette er du ikke en dum norsk mann, og jeg mener ikke at alle norske menn er dumme. Bare at noen er det. Like mye som det er dumme flyktninger.
Eksempelet jeg vil dele med deg kjære leser, om vi ser bort i fra grenseoverskridende tafsing og heller fokuserer på psykisk trakassering, er noe som inntraff i år 2000 og jeg gikk i 2. klasse på Fagerborg videregående skole. Der var det vel ca en innvandrer og det var Mah-Rukh Ali (nyhetsanker og relativt privilegert 2 generasjons innvandrer) og resten av de som ikke var etnisk norske var adoptert. Nesten alle bodde på vestkanten og alle var veldig skolesmarte, men det skulle vise seg at nesten ingen hadde baller til å stå i mot gruppepress og nesten alle var noen anti-feministiske rasshøl i 10 minutter en kjip vinterdag. I Osloskolen er den årlige revyen en big deal, og ettersom jeg aldri fant meg helt til rette på Fagerborg (skaplesbe og alt det der) så tenkte jeg at jeg skulle gjøre en innsats med å melde meg på revyen. For å kunne være med måtte man skaffe seg en sponsor som ga så-så mye penger, og selv om det stred mot min sosialistiske tro på det tidspunktet, så bet jeg i det sure eplet og ordna det. Jeg ble med i en gruppe jeg overhodet ikke hadde peiling på hva drev med, men jeg prøvde ihvertfall å bli en del av et større fellesskap preget av pannebånd og poloskjorter. Revyfestene var jo det feteste og kegeste med hele revyen og det hadde vært noen av de den høsten. Alle kosta skjorta, underholdningsverdien var lik null og de eneste som egentlig hadde det gøy var de to mannlige revysjefene og deres kvinnelige sidekick. Så da det ble innkalt til allmøte i gymsalen, tenkte jeg at jeg skulle gå for å høre hva som skulle skje i forbindelse med at revyen snart faktisk skulle spilles i den samme gymsalen.
I gymsalen satt jentene på venstre side og guttene på høyre side. På ordentlig. Fagerborg 2000 var nemlig omtrent like radikalt som Frogner 1940. Anyways, de to mannlige sjefene og sidekicken kunne stolt proklamere følgende: "For at dere skal få være med på premierefesten, så MÅ alle sørge for at minst 3 billetter blir solgt til åpningshelgen og det kommer til å koste 200 kr". Dette var da beskjeden til de som hadde slitt seg ut med å lage revy, i tillegg til å skaffe relativt voldsomme sponsorsummer. Den sinte, skaplesbiske, svartkledde sosialisten på venstre side syns bare ikke det hørtes noe greit ut i det hele tatt, og siden jeg fikk beskjeden "si fra når du syns noe er galt" inn med morsmelka, så rakk jeg opp hånda. Det var ganske stille i gymsalen, og jeg husker det sikkert som mer stille enn det var, men etter å ha blitt oversett i ca 1 minutt bøyde den ene pannebåndbekledte revysjefen seg frem til mikrofonen og sa "Eh, ja, du,hva da?" Jeg vet ikke om jeg kremtet først, men jeg sa med klar og tydelig stemme følgende: "Jeg syns bare det er urimelig at vi skal måtte betale så mye for en fest som skal feire noe vi har vært med på å lage, og jeg syns det er helt urimelig å kreve at VI må sørge for at billetter skal bli solgt, når vi alle vet det blir utsolgt uansett og det egentlig er deres jobb".......SÅ ble det helt stille. Jeg vet ikke om det var den dagen, eller de folka, eller om det alltid hadde vært sånn på det stedet at kvinner skulle tie i forsamlinger, men dette var helt åpenbart veldig uvant. Revysjefene så på hverandre, først litt forvirret, så litt surt. Deretter så de utover gymsalen, og så bøyde den pannebåndkledte seg frem til mikrofonen igjen og sa. "Haha, herregud, jævla hore".
Jeg husker ikke hvordan det hele skjedde, fordi jeg har en aldri så liten blackout fra seansen og blir svett i henda bare av å skrive om det, men i løpet av veldig kort tid satt samtlige gutter og noen jenter i salen og trampet taktfast mens de messet i kor "Hore - hore - hore -hore - hore - hore - hore -hore".
Jeg satt med de to peneste og kuleste jentene i 3. klasse. De to lå intellektuelt milevis foran sine medelever og hadde en absolutt velutviklet feministisk teft, og var av en eller annen grunn vennene mine, så mens jeg satt og lurte på om jeg skulle 1. Begynne å gråte 2. Begynne å le eller 3. Le og gå, tok de tak i hver sin arm og gikk med meg ut av salen. Jeg fikk ikke til å le. Jeg fikk faktisk ikke frem en eneste lyd. Du vet når du har vært i bursdag og spist så mye pølser at du ikke orker kake og du angrer på det dagen etter? Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke kom på noe velartikulert og hissig å slenge tilbake i den gymsalen. Istedenfor gikk jeg ut i røykefirkanten og røyka sikkert 4 røyk på en gang mens jeg skalv i hele kroppen og lurte på hvorfor jeg var så lei meg når jeg egentlig bare var sint. Da kom til slutt de to pannebåndbekledte, sidekicken og 6-7 andre gutter ut og bort til meg. De skulle ikke si unnskyld. De skulle kjefte fordi jeg lagde dårlig stemning for revyen. Jeg hadde ingenting med å kritisere dem. Jeg lagde dårlig stemning for alle. Jeg var en rar freak. Jeg skulle bare holde kjeft.
Tiden etter denne episoden er for meg ganske tåkete, men jeg fikk flere år senere vite at min meningsutveksling startet et feministopprør i 3. klasse hvor alle jentene som hadde tredjeklassetyper nektet å ligge med dem ihvertfall et par uker. De snakka om det i samfunnskunnskapstimene. Revysjefene måtte snakke med rektor, og i et blendahvitt mikrosamfunn for 16 år siden, så var kvinneforakten og mangelen på respekt minst like fremtredende som den er nå, og det har den vært hele tiden.
Jeg sier ikke at det bare var de guttene sin feil, fordi hjemme hadde de aldri lært seg om likestilling og respekt, det er jeg ganske sikker på. Jeg tipper at hvis de har fått barn, så er det slett ikke sikkert de lærer sine sønner eller døtre det heller. Sånn er det nemlig fortsatt i visse deler av vårt samfunn, egentlig i de miljøene som roper høyest om de farlige muslimene. DET er ganske ironisk.
Så før du melder deg inn i Odins soldater eller tar deg selv i å tenke at Sylvi Listhaug er en litt sånn artig og fresk type, så se til helvete og fei for egen dør, ta en lang kikk på hva du sier til ungene dine og ikke minst vennene dine og hvordan du omtaler feminisme som noe gammeldags og utdatert. Og bare så det er helt klart, nå snakker jeg til begge kjønn.
Det ER fortsatt sånn at hvite menn som pusher 30 voldtar jenter på fest, mye oftere enn flyktninger fra Somalia voldtar en dame i Slottsparken. Hvite menn man antagelig kjenner. Uansett hvor mye soldater, statsråder og "kronikk"forfattere prøver å fortelle oss at det motsatte skjer.
