Busslivet

Hver morgen tar jeg bussen til jobb. Egentlig så burde jeg gå i oppoverbakke i 5 minutter og ta T-banen som bare tar 7 minutter fra Sinsen til Grønland, men jeg tar altså bussen. Dette fordi jeg da bare trenger å gå 2 minutter i nedoverbakke og søppelkassen er på veien til bussen (det er min oppgave i husholdningen å gå med søpla). Bussen tar hele 17 minutter hjemmefra til Brugata, men i løpet av de 17 minuttene så får jeg lest avisen og fundert over livet, og jeg liker å se på folk på bussen mer enn de på T-banen. På T-banen er det litt for lyst og for langt mellom folk, på bussen er alle litt surere og det er trangere om plassen, mer ekte følelser der altså. Misforstå meg rett, jeg hadde tatt T-banen om det var kortest vei å gå, men jeg prøver å se det positive i bussturen.

I dag da jeg egentlig leste på db.no om en amerikansk countryartist på 29 år som hadde gått på andejakt og dermed kantret i en båt og så dødd av nedkjøling midt i jula, så la jeg brått merke til et skilt jeg aldri egentlig har tenkt over før. Det henger ikke bare ET sted, men flere steder på bussen. På stående fot kan jeg ikke svare på om det henger på andre kollektive transportmidler, ettersom jeg aldri har lagt merke til det før, men det henger iallefall på 30-bussen. Min bedre halvdel sier jeg er ca verdens dårligste til å legge merke til detaljer, så antagelig har dette vært oppe til diskusjon før, men det er det her:

For meg så ser det ut som en krone-is, evt softis i vaffelkjeks, en pommes frittes i papir evt en kebab og en flaske med altfor kort sugerør. Streken over skal jo som kjent bety: Ikke lov. Det som slo meg på 30-bussen i dag tidlig var da: Er det ikke lov til å spise eller drikke på bussen? Jeg har alltid visst at det er frowned upon å drikke øl på siste trikken inn til byen, men at det overhodet ikke er lov til å verken spise eller drikke er nytt for meg. Jeg har jo drukket vann/brus/sjokomelk/kaffe utallige ganger og sikkert tygd litt på en pølse eller en knaskerot. At pommes frittes er en dustete idé på bussen trenger man ikke et skilt for å vite, men jeg syns jo at alt som er sånn noenlunde fast og i én bit må man kunne konsumere? Uansett, mens pulsen steg da jeg sakte innså at jeg har brutt bussloven en million ganger de siste årene og at det egentlig er dritprovoserende at man ikke skal få drikke vann engang på bussen, så la jeg merke til skilt nummer TO på én busstur. Det var dette:

Dette er to hender som holder rundt en stang. Jeg tolker skiltet i retning av dette: "Du får lov til å holde deg fast i stengene rundt omkring her inne". Veldig ålreit av bussen og sånn helt tydelig signalisere at det er i orden å holde seg fast, nå særlig ettersom det blir signalisert at det IKKE er i orden å drikke vann. Dette reiser da et nytt spørsmål: Har jeg vært freidig i mine antakelser i at det er greit å holde seg fast på bussen, ettersom det nå er laget et skilt om at det ER greit, eller finnes det så mange passasjerer som ikke visste at det var greit og de har skalta og valta så mye rundt inne i bussen at ruter så seg nødt til å si fra at det ER greit å holde seg fast? Eller, har så mange sløve folk som ikke holder seg fast blitt utsatt for en litt sur bussjåfør som bråstopper slik at de ramler og slår hodet for så å saksøke ruter....at det nå er satt opp skilt slik at ruter kan si: VI SA DET VAR GREIT Å HOLDE SEG FAST.

Etter denne tankerekken så satt jeg igjen med en følelse og egentlig ingen svar. Følelsen av å leve i et opplysningssamfunn i den grad at du får beskjed om absolutt alt du kan og ikke kan gjøre. I morgen vurderer jeg å være helt crazy. Spise pommes frittes til frokost på bussen mens jeg står midt i den delen med svingete gulv, veiver armene og liksom "surfer" til meg balanse. Usikker på hva jeg oppnår med det, annet enn en følelse av å være like sivilt ulydig som da jeg demonstrerte mot dødstraff og dermed Clinton i 1999 og skreik "Ein, zwei, drei, nazipolizei" inn i et CNN-kamera på Karl Johan. Det var tider det. Jeg ble uansett på nytt revet ut av tankerekken da dette oppsto:

Her ser du 30-bussen som møter 31-bussen litt ut i Trondheimsveien. Veldig pinlig øyeblikk i de 2 minuttene det tok bussjåførene i hver sin respektive buss å bli enige om hvem som skulle rygge. Det endte med at bussen min rygget sakte, men sikkert bakover i gata vi kom fra, mens 31-bussen fikk fortsette oppover Trondheimsveien. Alle vet at 31-bussen er MYE høyere opp i busshirearkiet enn 30-bussen. 31-bussen har dobbelt så lang linje og får kjøre hele natta. Tror til og med den er større rent fysisk også, så det var en logisk beslutning av alle parter. Flaut å sitte på den kjipeste, minste og svakeste bussen, men det er jo ikke første gang det har skjedd.

Har sett at bloggere oppfordrer leserne sine til å svare på spørsmål i kommentarfeltet. Ofte sånn: Hvordan er din dag i dag? Hva pleier du å ha på når du sover?  Vet ikke hvorfor, men antar at det er for at leseren skal føle en tilhørighet til bloggeren og at de er delaktige i selve bloggen, Så da spør jeg: Er det egentlig innafor med øretelefoner utenpå lue?