tirsdag 15. mars 2016

Akseptér, ikke kommentér.

Hei bloggen. I går var en spennende dag.

Det er ganske spenstig at sosiale medier og verden funker på den måten at jeg kan skrive et innlegg på ca 5 minutter, dele det på facebook,  15 minutter senere er det på db.no, 10 minutter senere er det 9500 mennesker som har lest det og ved midnatt i går var det 150.000.

Bare fordi jeg leste en teit artikkel jeg ramla over og skrev noen ord om det. Jeg leste kommentarene på dagbladet sin facebookside under mitt innlegg i går etter å ha spist en bedre middag med min beste halvdel, men jeg måtte stoppe på 152 kommentarer. Ikke fordi det var så traumatisk og jeg følte meg trakassert av nettroll, men fordi jeg fikk helt eksem av hvor mye dumme folk det finnes der ute. Jeg er klar over at jeg til tider kan formulere meg i overkant merkelig, ironisk og sikkert ikke er halvparten så god på å få frem poengene mine som jeg tror, men HERREGUD du skal være ganske bakstreversk, forutinntatt og generelt ikke stått først i køen for å ikke få med deg at poenget med det forrige blogginnlegget var:

1. STEREOTYPIER er jævlig teit
2. MENN som helhet og gjeng er ikke så korka som side3 skal ha det til.


Håper ikke dette var for innviklet.





Ellers så vil jeg gjerne dele at jeg er ca 36 timer inn i en slags detoxdiett som skal vare til fredag. Jeg skal liksom spise vegansk rawfood (haha), og på den måten bli vakker på innsiden og tynn på utsiden. Mest det første da. Det gikk sånn tålelig greit i går, bortsett fra at jeg la meg DRITSULTEN, følte meg som Tom Hanks på den øde øya og fantaserte om kjøtt med smelta ost på til jeg til slutt sovna. I dag spiste jeg noe Karoline kalte for chiafrøpudding, men som var mer som saus med froske-egg og frukt til frokost. Det smakte godt da, men jeg ble sulten igjen etter omtrent 6 sekunder. Jeg motsto fristelsen da min kollega ville spise middag på Burger King (hun vil aldri det ellers) og mens hun gnafsa i seg ei litta cheeseburger spiste jeg overpriset salat fra østbanhallen og forbannet livet.  Jeg minner meg selv på at det var en mexicansk fisker som forsvant med svogeren sin i gulfen for noen år siden. Alle trodde han hadde dødd, men et år senere dukka han opp utenfor New Zealand eller i det høgget der i båten sin, helt levende og faktisk fortsatt litt lubben. Han hadde overlevd på regnvann, rå fisk og skillpaddeblod.

Gleder meg til burger&beerpong - fredag.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar